Så, hva er det som skal fikses gjennom den foreslåtte bydelsreformen? 

Etter at Oslo kommune i all hovedsak har vært organisert på den samme måten i over 20 år, er det naturlig å vurdere endringer. Ikke fordi endringer i seg sjøl er et poeng, men fordi en eller flere ting bør og kan fikses. Det er sikkert flere enn jeg som i omorganseringsprosesser i det offentlige har hatt en følelse av at omorganiseringen har vært målet, at hva som skal fikses gjennom omorganisering har vært uklart definert, og at begrunnelsene for å omorganisere har kommet etter hvert. Og at å stille kritiske spørsmål til omorganiseringen har blitt stempla som frykt for endringer o.l.

Dette innlegget er skrevet av Jan Motzfeldt Dahle, Holmlia.

Så hva er det som skal fikses gjennom den foreslåtte bydelsreformen. Jeg synes det i høyeste grad er uklart definert. En ytring som har gått igjen fra de sentrale myndighetene i byen er at bydelene er så forskjellige, og som det blei sagt på pressekonferansen da byrådets endelige forslag blei presentert at mange opplever at Oslo består av 15 forskjellige kommuner. Hvem det er som har denne opplevelsen blir ikke forklart, og i grunnlagsmaterialet for reformforslaget er det vanskelig å finne et kvantitativt datagrunnlag som underbygger beskrivelsen. Hva består forskjellene i? Hvor store er de? Er det sånn at flertallet av bydelene i stor grad avviker fra gjennomsnittet når det gjelder de tjenestene innbyggerne? Gjelder de store forskjellene alle tjenesteområder? Kan fornemmelsen av stor variasjon i for stor grad springe ut av enkeltsaker som absolutt kan være graverende nok?

Handler beskrivelsen av 15 forskjellige kommuner om forhold som innbyggerne opplever (det er vel innbyggerne bydelsreformen skal handle om?)? Er det sånn at en innbygger etter et besøk på en helsestasjon eller på NAV, et vedtak om hjemmetjenester, etter barnets dag i barnehagen el.l. – fornøyd eller skuffet – tenker at denne opplevelsen/dette vedtaket finnes i 14 andre varianter i byen? Og hvis ja, at dette aleine skyldes at det finnes 15 bydeler? Sånn har det aldri vært for egen del, men jeg har mange ganger tenkt på hvor ulike «tjenester» barna mine har hatt og opplevd gjennom sine skoleløp på de samme skolene og med skolestart tett på hverandre. Enhetlig styring av en barneskole og en ungdomsskole gjennom en etat har ikke imponert når det gjelder å gi likeverdige tjenester.

Byrådets mål om å vurdere å flytte ansvar fra sentrale etater og til bydeler har bl.a. på denne bakgrunnen min fulle støtte. Men å ende opp med et reformforslag som ikke innebærer å flytte ansvaret for grunnskolene til bydeler som etter byrådets eget forslag vil ha mellom 77 og 114 tusen innbyggere i 2035 er fullstendig uforståelig for meg, og det er vanskelig å finne noen grundig vurdering og begrunnelse for dette i reformforslaget. Ut fra innbyggertallet i de nåværende bydelene er det over 300 kommuner i Norge som har ansvaret for grunnskolene, mens det ikke går an for bydeler hvor den med lavest innbyggertall har i overkant av 28.000 innbyggere – hvorfor? 

Og hvis antallet bydeler blir 8, vil innbyggertallet i de to sørligste bydelene etter prognosene være rundt 77 og 79 tusen i 2035. Ut fra dagens innbyggertall vil det være 11 kommuner som har flere innbyggere enn den minst folkerike bydelen i Oslo. Med et mål om likeverdige og mer sammenhengende tjenester for barn og unge, og særlig de som trenger det mest, hvorfor mener byrådet at den beste måten å få det til på er å holde ansvaret for grunnskolene unna bydelene? Stoler ikke byrådet nok på bydelene? Eller stoler de ikke på sin egen evne til å lage styringssystemer og retningslinjer for byen som gjør det mulig at grunnskolene er en integrert del av tjenesteproduksjonen og styringsansvaret i bydelene?

Kanskje det er dette som er hovedproblemet med hele reformforslaget – troen på at det er måten kommunen er organisert på som er grunnen til de skeivhetene byrådet skal fikse, og ikke selve styringssystemet? Av ting som har vært beskrevet som problematisk innafor dagens organisering finnes det en rekke ting som kan endres på uten å gjennomføre en halvering av antallet bydeler. Hva med å skru litt på styringssystemet? Inndra noen av bydelenes fullmakter? Innføre noen flere sentrale retningslinjer for tjenesteproduksjon og -ytelse? At f.eks. et vedtak om BPA fattet i Søndre Nordstrand binder kommunen til å videreføre vedtaket også hvis mottaker flytter til en annen bydel?

Hvis ikke byrådet trekker forslaget om bydelsreform, bør bystyreflertallet stemme det ned.