Hva skjer med fellesskapet når vi deler Søndre?

Flere har spurt meg hva jeg tenker om bydelsreformen og forslaget om å dele Søndre Nordstrand. Det er en viktig diskusjon, og en endring som vil bety mye for mange av oss som bor her.

Dette innlegget er skrevet av Mudassar Mehmood, Mortensrud

Byrådet har lagt fram sitt forslag til bydelsreform. Kort fortalt innebærer det at Søndre Nordstrand deles opp. Mortensrud, Bjørndal og Bjørnerud flyttes til Østensjø. Holmlia og Prinsdal flyttes til Nordstrand

Jeg skal være ærlig: Jeg er ikke mot reform. Jeg er ikke mot endring. Men jeg sitter igjen med noen spørsmål.

For det første handler dette for meg ikke bare om struktur eller grenser. Det handler om identitet.

For mange av oss er ikke Søndre Nordstrand bare en bydel. Det er et fellesskap vi har vokst opp i, et sted vi har vært med på å bygge, og noe vi er stolte av å tilhøre. Vi har brukt mange år på å skape det fellesskapet, på tvers av områder, bakgrunner og forskjeller. Gjennom relasjoner, tillit og hardt arbeid.

Men det er også noe mer her.

Vi har stått i mye. Vi har stått i fordommer. I nedsnakking. I fortellinger om hva Søndre er, og hva vi angivelig ikke er. Og nettopp derfor har det vært så viktig for oss å bygge noe annet. Å skape en motfortelling. Å bygge en stolt identitet, et fellesskap og en tilhørighet vi kan eie selv.

Det er ikke noe som har kommet av seg selv. Det er noe som er kjempet fram, over tid.

Så jeg kjenner på ett spørsmål: Hva skjer med det når vi plutselig skal høre til et annet sted?

For Søndre har aldri bare vært en geografisk inndeling. Det har vært noe mer. En følelse av tilhørighet. Et “vi”. Og den typen fellesskap lar seg ikke bare flytte på eller dele opp uten videre.

Samtidig har tilbakemeldingene fra bydelen vært ganske tydelige: Vi er ikke imot reform, men vi ønsker ikke å splitte bydelen. Det har kommet fra komiteer, fra bydelsutvalget og gjennom høringssvar. Likevel er det nettopp det som nå foreslås. Det gjør at jeg undrer meg litt over hvor mye vekt de lokale stemmene faktisk har fått.

I tillegg pekes det på at dette skal gi bedre balanse og mer hensiktsmessige bydeler. Men i praksis betyr det også færre folkevalgte totalt sett, flere innbyggere per politiker og større avstand mellom folk og beslutninger. Vil det oppleves som mer nærhet – eller mindre?

Når det gjelder økonomiske konsekvenser og tjenester, er det fortsatt mye vi ikke vet. Det foreligger rett og slett for lite informasjon til å konkludere. Kanskje er det nettopp derfor det er ekstra viktig å stoppe opp litt, lytte, involvere og forstå hva dette faktisk betyr, ikke bare på papiret, men for folk.

For dette handler ikke bare om en reform.

Det handler om fellesskap. Om tilhørighet. Om en identitet mange av oss har vært med på å bygge, og som vi ikke uten videre kan eller bør dele opp.