-Det er viktig at historien og utviklingslinjene som har formet bydelen, får en plass i denne diskusjonen, sier forfatter og lokalhistoriker Marius Park Pedersen i dette intervjuet om forslaget om bydelsreform og sammenslåing av bydeler i Oslo sør.
Marius har markert seg med et sterkt engasjement for historien til Søndre Nordstrand og hva som har gjort at området vårt er blitt slik det er i dag. Han har også skrevet om bydelsreformen og historien til bydelen vår i Nordstrand Blad. Vi har tatt kontakt med «vår egen» lokalhistoriker for å høre hva han tenker om forslaget om å dele Søndre Nordstrand.
-Søndre Nordstrand er ofte omtalt som Oslos yngste bydel. Hva betyr det egentlig i en historisk sammenheng?
–Det betyr at utviklingen her har fulgt et annet mønster enn i mange av de eldre bydelene, forteller Marius. Mens store deler av Oslo vokste fram rundt etablerte bykjerner, ble mye av Søndre Nordstrand planlagt og bygget ut som nye lokalsamfunn fra slutten av 1970‑tallet. Det var en bevisst og helhetlig utbygging, der man så områdene i sammenheng og utviklet tjenester og infrastruktur for en bydel som skulle vokse raskt, påpeker han.
–Hvordan henger denne nyere utviklingen sammen med den eldre historien i området?
–Selv om bydelen er ung i moderne forstand, har området en lang historie. Gårdsdrift, bosetninger og ferdselsårer har bundet disse stedene sammen i mange hundre år. Holmlia, Hauketo, Mortensrud, Prinsdal, Bjørndal og Klemetsrud har alle røtter som går langt tilbake, og de har utviklet seg side om side, sier Marius og understreker at den moderne utbyggingen videreførte egentlig en historisk sammenheng som allerede var der.
Det er noen som har stilt spørsmål ved om bydelen har en felles identitet, men Marius har tidligere vært opptatt av at bydelen har dette. Vi spør han derfor hva han legger i felles identitet.
-Identiteten er formet av både historien og den nyere utviklingen, sier Marius. -Søndre Nordstrand har hatt stor tilflytting og et betydelig mangfold, og det har vært en styrke. Det har vokst fram fellesskap på tvers av områdene, og tjenestene som er bygget opp, har vært basert på at dette er én bydel.
-Det er slik folk lever livene sine her, på tvers av interne grenser, fortsetter han.
Så ønsker vi å komme nærmere inn på bydelsreformen og hva historien bør ha for betydning for den. Siden det nå diskuteres om bydelen skal deles i to, spør vi Marius hvordan han ser på det i lys av historien som han beskriver.
–Når man vurderer en så stor endring, er det viktig å forstå at Søndre Nordstrand ikke er et tilfeldig administrativt område
-Det er et resultat av en planlagt og sammenvevd utvikling som har pågått i flere tiår, og som bygger på en historisk helhet som går enda lenger tilbake, sier han.
-Områdene hører sammen, geografisk, sosialt og historisk. Det er slik bydelen har blitt til, og det er slik den fungerer i dag, fortsetter Marius.
–Hva mener du bør være utgangspunktet når man diskuterer framtidig organisering?
-At man tar utgangspunkt i helheten, understreker Marius. -Søndre Nordstrand har gjennom hele sin moderne historie vært ett område. Erfaringene viser at bydelen står sterkest når den holdes samlet. Det er viktig at historien og utviklingslinjene som har formet bydelen, får en plass i denne diskusjonen.
Til slutt ønsker Marius å understreke hva han mener om de utfordringene bydelen står overfor.
-Jeg har stor tro på at lokale utfordringer løses best av mennesker med god kjennskap til lokalmiljøet.
-Nærhet til innbyggerne gir bedre forståelse for behov, utfordringer og muligheter, noe som er vanskelig å oppnå gjennom større og mer oppsplittede administrative enheter, sier Marius og tar med seg dette i en kort avsluttende kommentar om forslaget til bydelsreform som foreligger.
-Derfor fremstår bydelsreformen slik den nå foreligger som lite gjennomtenkt, sier han til slutt.
HeleSøndre 
Legg igjen en kommentar